Nettsamfunn

06Aug09

Nettsamfunn som lederverktøy

Nye tider krever nye kommunikasjonsmetoder.


Nye tider krever nye kommunikasjonsmetoder.  Folk beveger seg annerledes, snakker annerledes og flytter kommunikasjonsmetodene raskere enn vi forstår. Vi tror vi har skjønt tegningen når vi har laget en profil på Facebook. Aldri i livet. I Silicon Valley samtidsforsker de på neste generasjons kommunikasjon. Den formes i dag, leves i morgen og forlates i overimorgen. Hvor mange av oss er på Twitter? Eller hvor lenge siden er det du oppdaget Twitter? NRK snakket om at statsminister Stoltenberg hadde tusenvis av etterfølgere på Twitter for to måneder siden. Om du ikke har Facebook-profil, legger inn middagsmenyen på Twitter eller deler tankene dine på en personlig blogg, kan du likevel ha et godt liv. Men jeg vil videre dele med deg noen tanker om hvorfor jeg tar del i den elektroniske kommunikasjonen som leder og pastor. Nye møteplasser Jeg har vel egentlig alltid vært opptatt av tekniske «duppeditter». Husker den første sms-en jeg sendte fra min Ericsson 380. Stort. Husker når jeg fikk Facebook-profil. Husker ditt og husker datt. Grunnen til at jeg informerer og kommuniserer med elektroniske hjelpemidler er enkel. Før i tiden hadde vi torg. Vi hadde møteplasser som var stabile og fungerte som kontaktpunkter for å gi og få informasjon. De gjelder ikke lenger. I min omgangskrets av ledere er det nesten ingen som holder en lokal avis. Om en avis kjøpes, så blir det VG. Hvilken informasjon kommer der? Om de søker informasjon er det digital informasjon. Når det gjelder kristen informasjon er det nok slik at de færreste holder KS, DagenMagazinet eller Vårt Land. Dele livet Som ledere er kommunikasjon et såkalt «tipping-point». En eller annen berøring der du får gitt noen input om hva som er viktig. Jeg kjører Twitter. Den oppdaterer Facebook-profilen automatisk. Jeg oppdaterer fra 1 til 5 ganger per dag – meldinger som usystematisk reflekterer hva jeg gjør, tenker eller vil utrykke. Noen er redde for å dele livet sitt på nett. Tenk om det kan misbrukes? Vel, alt i livene våre kan misbrukes. Jeg følger selv ledere som deler av sitt liv mer enn de deler av sin kunnskap eller erfaring. Det å finne autentiske ledere som slipper folk inn i sine virkelige liv er det som «selger». Stortalere som kan gode historier «selger» ikke. Måten vi deler livet, oppdagelser, reiser og inntrykk skaper etterfølgere. Jeg ser på disse mediene som treffpunkter der hensikten er å lede videre til kirken. Til gudstjenesten og de små fellesskapene der vi møtes uten masker og deler ærlige liv. Kontaktpunkt For 14 dager siden så jeg en av de perifere i menigheten delta i en «chat» på Facebook. Jeg koblet meg på og sa hva jeg mente. «Lenge siden.» «Hvordan går det?» «Hva skjer?» Også direkte: «Du kommer på møte på søndag!» Han kom, tok en avgjørelse for Jesus og vi har møttes to ganger den seneste uken. Det skal også sies at vi har en lengre historie enn dette, men å koble med folk og avtale å ta en kopp kaffe er veldig bra. I tillegg er nettsamfunnene positive på den måten at man får en forståelse hva som skjer, hva folk er opptatt av og hva slags språk som snakkes. Bloggen er grei. Den havner nederst hos meg. Til tider oppdaterer jeg ofte, mens det andre ganger går lengre tid mellom hver gang det rører seg på bloggen. Jeg deler hva jeg måtte ha på hjertet. I sum må jeg si at de hundrevis av menneskene jeg treffer elektronisk, ville jeg ikke ha truffet om jeg gikk ned på sentralstasjonen med en ropert. Det er grunn god nok. Tar tid Ulempen sett med mine øyne, er at man bruker mye tid på dette. Det er vanskelig å redusere til fem minutter på og så av. Du blir dratt med av hva andre gjør, tenker og mener. Du blir en «åpen bok lest av alle», som Paulus sier, noe det også kan være minussider ved. Det er også et jag der du fort føler deg utenfor om du ikke har kondisjon nok til å kjøre på. Akkurat i disse dager har jeg 14 dagers faste fra Facebook, Twitter og Blogg. Det er for å justere «antennene». For å si at dette skal ikke ha makt over meg og rense sinnet fra det daglige kjøret med informasjon som skal ut og inn. Helt ærlig, så jeg liker å følge med. Jeg liker ikke at de tingene som jeg er opptatt av går meg hus forbi. En ny tid handler for meg om å forstå morgendagens kommunikasjon og ta del i den, forme den og utnytte den som pastor og leder. Valget er tatt. ———————————————————————————————————— Jostein Krogedal er hovedpastor i Intro, som finnes i Sandnes, Stavanger og Drammen. ger seg annerledes, snakker annerledes og flytter kommunikasjonsmetodene raskere enn vi forstår. Vi tror vi har skjønt tegningen når vi har laget en profil på Facebook. Aldri i livet.

I Silicon Valley samtidsforsker de på neste generasjons kommunikasjon. Den formes i dag, leves i morgen og forlates i overimorgen. Hvor mange av oss er på Twitter? Eller hvor lenge siden er det du oppdaget Twitter? NRK snakket om at statsminister Stoltenberg hadde tusenvis av etterfølgere på Twitter for to måneder siden.

Om du ikke har Facebook-profil, legger inn middagsmenyen på Twitter eller deler tankene dine på en personlig blogg, kan du likevel ha et godt liv. Men jeg vil videre dele med deg noen tanker om hvorfor jeg tar del i den elektroniske kommunikasjonen som leder og pastor.

Nye møteplasser

Jeg har vel egentlig alltid vært opptatt av tekniske «duppeditter». Husker den første sms-en jeg sendte fra min Ericsson 380. Stort. Husker når jeg fikk Facebook-profil. Husker ditt og husker datt.
Grunnen til at jeg informerer og kommuniserer med elektroniske hjelpemidler er enkel. Før i tiden hadde vi torg. Vi hadde møteplasser som var stabile og fungerte som kontaktpunkter for å gi og få informasjon. De gjelder ikke lenger. I min omgangskrets av ledere er det nesten ingen som holder en lokal avis. Om en avis kjøpes, så blir det VG. Hvilken informasjon kommer der? Om de søker informasjon er det digital informasjon. Når det gjelder kristen informasjon er det nok slik at de færreste holder KS, DagenMagazinet eller Vårt Land.

Dele livet
Som ledere er kommunikasjon et såkalt «tipping-point». En eller annen berøring der du får gitt noen input om hva som er viktig. Jeg kjører Twitter. Den oppdaterer Facebook-profilen automatisk. Jeg oppdaterer fra 1 til 5 ganger per dag – meldinger som usystematisk reflekterer hva jeg gjør, tenker eller vil utrykke.
Noen er redde for å dele livet sitt på nett. Tenk om det kan misbrukes? Vel, alt i livene våre kan misbrukes. Jeg følger selv ledere som deler av sitt liv mer enn de deler av sin kunnskap eller erfaring. Det å finne autentiske ledere som slipper folk inn i sine virkelige liv er det som «selger». Stortalere som kan gode historier «selger» ikke.
Måten vi deler livet, oppdagelser, reiser og inntrykk skaper etterfølgere. Jeg ser på disse mediene som treffpunkter der hensikten er å lede videre til kirken. Til gudstjenesten og de små fellesskapene der vi møtes uten masker og deler ærlige liv.

Kontaktpunkt
For 14 dager siden så jeg en av de perifere i menigheten delta i en «chat» på Facebook. Jeg koblet meg på og sa hva jeg mente. «Lenge siden.» «Hvordan går det?» «Hva skjer?» Også direkte: «Du kommer på møte på søndag!» Han kom, tok en avgjørelse for Jesus og vi har møttes to ganger den seneste uken.
Det skal også sies at vi har en lengre historie enn dette, men å koble med folk og avtale å ta en kopp kaffe er veldig bra. I tillegg er nettsamfunnene positive på den måten at man får en forståelse hva som skjer, hva folk er opptatt av og hva slags språk som snakkes.

Bloggen er grei. Den havner nederst hos meg. Til tider oppdaterer jeg ofte, mens det andre ganger går lengre tid mellom hver gang det rører seg på bloggen. Jeg deler hva jeg måtte ha på hjertet.
I sum må jeg  si at de hundrevis av menneskene jeg treffer elektronisk, ville jeg ikke ha truffet om jeg gikk ned på sentralstasjonen med en ropert. Det er grunn god nok.
Tar tid

Ulempen sett med mine øyne, er at man bruker mye tid på dette. Det er vanskelig å redusere til fem minutter på og så av. Du blir dratt med av hva andre gjør, tenker og mener. Du blir en «åpen bok lest av alle», som Paulus sier, noe det også kan være minussider ved.
Det er også et jag der du fort føler deg utenfor om du ikke har kondisjon nok til å kjøre på. Akkurat i disse dager har jeg 14 dagers faste fra Facebook, Twitter og Blogg. Det er for å justere «antennene». For å si at dette skal ikke ha makt over meg og rense sinnet fra det daglige kjøret med informasjon som skal ut og inn.
Helt ærlig, så jeg liker å følge med. Jeg liker ikke at de tingene som jeg er opptatt av går meg hus forbi. En ny tid handler for meg om å forstå morgendagens kommunikasjon og ta del i den, forme den og utnytte den som pastor og leder. Valget er tatt.

Advertisements


No Responses Yet to “Nettsamfunn”

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: