Tid for å gå vannet?

27Jan14

Tid for å gå vannet?

Nyttårsaften 1991/92 var Brit og meg kommet til et punkt der vi hadde bestemt oss for å ta et stort valg. Skulle vi, eller skulle vi ikke dra til verdens største by, Mexico City og arbeide med gatebarn eller skulle vi fortsette som før? Det som er forutsigbart og sikkert og innenfor komforsonen. Vi satt utover kvelden og så på hverandre. Skal, skal ikke? Vi hoppet i det! Vi sa fra til våre respektive arbeids plasser at vi ønsket permisjon ett år, men om det var vanskelig så sa vi opp jobbene fordi det var NÅ vi skulle gå på vannet. Vi reiste, leide ut huset, tok vaksiner og gikk i mot rådene fra mor og svigermor om at dette måtte vi ALDRI gjøre. Lang historie kort. Vi reiste, var der og kom friske og hele hjem. Vi ble aldri den samme etter å ha vært der og levd der.
2013 er over og ut. 2014 er blankt og spennende. For noen var 2013 et set back år. For andre et normal år, men hør: Uansett hva historien har gjort med deg eller du har gjort med den så kan man velge på nytt. Unge som gamle. Ditt set back kan bli ditt come back.
Jeg har en opplevelse av at Gud pusher på enkelt mennesker til å gå på vannet. Litt mer tro enn kalkulert beregning. Det som Gud gjør går ikke alltid sammen i et regnestykke. Det er ikke alltid svigermor liker det. Kanskje ikke politisk korrekt, men i all verden så spennende. Alt det store starter i det lille. I skrivende stund sitter jeg med ferske inntrykk etter å ha sett Mandelas celle gjennom 18 av 27 år på Robben Island. Det å se og oppleve plassen og snakke med to av medfangene til Mandela er ubeskrivelig. De la ned livene sine for rettferdighet og frihet. Ubeskrivelig sterkt.
Jeg lurer ofte på hva som skal få oss rike nordboere til å oppdage våre egne røtter. Ikke oldkirken eller noen sakramenter men våre foreldre og besteforeldre. Korsets Seier representerer røtter i vår tidlige historie som pinsevenner om menn og kvinner som teppela Norge med kirker. Zion Stavanger så på Rogaland som sitt sokne område. De plantet i lysefjorden, Sandnes, ute på øyene og nede i dalene. På tide å ta opp arven og gå litt på vannet?
Led 14 kommer nå og mange kloke hoder samles for å dyrke vennskap og lytte og lære. Hva i all verden sier Ånden til kirken i dag? Noe helt nytt? Ja for noen kanskje, men du verdene så stor markedet er for det som ligger på hjerte til sjefen sjøl, Jesus Kristus. Forkynn, døp og lær. På tide å utvide teltpluggene og innta nytt område. Det finnes bydeler i Norge på 20 000 uten evangelisk virksomhet. Enda i dag ser Gud etter noe som tar imot utfordringen og vil gå på vannet. Noen som vil gjøre noe som ikke er gjort. Noen som sier nok er nok og ikke lar seg styre av kultur, statistikk og kalkulatorer. Jeg har bestemt meg til å gå enda mer på vannet. Egil Svartdahl sa det en gang: Det kan jo være at det går godt. 2014? Beste ever! JK

Advertisements


No Responses Yet to “Tid for å gå vannet?”

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: